Ultrafiltreringsmembranteknologi er en membranseparasjonsteknologi basert p? siling og filtrering, med trykkforskjell som hoveddrivkraft. Hovedprinsippet er ? skape en liten trykkforskjell p? begge sider av filtreringsmembranen, for ? gi vannmolekylene kraft til ? komme gjennom de sm? porene i filtreringsmembranen, og blokkere urenheter p? den andre siden av filtreringsmembranen, noe som sikrer at vannkvaliteten etter behandling oppfyller relevante standarder.
Generelt kan ultrafiltreringsmembraner deles inn i ultrafiltreringsmembraner med internt trykk og ultrafiltreringsmembraner med eksternt trykk i henhold til ulike m?ter vanninntaket p?. Teknologien med ultrafiltreringsmembraner med internt trykk injiserer f?rst kloakk inn i hulfiberen, og presser deretter trykkforskjellen for ? f? vannmolekylene til ? trenge ut av membranen og urenhetene forblir i hulfibermembranen. Teknologien med ultrafiltreringsmembraner med eksternt trykk er det motsatte av internt trykk. Etter et trykktrykk infiltrerer vannmolekylene inn i hulfibermembranen, og andre urenheter blokkeres p? utsiden.
Ultrafiltreringsmembraner spiller en viktig rolle i bruken av ultrafiltreringsmembranteknologi. Ultrafiltreringsmembraner er hovedsakelig laget av polyakrylonitril, polyvinylidenfluorid, polyvinylklorid, polysulfon og andre materialer. Egenskapene til disse materialene bestemmer ultrafiltreringsmembranens egenskaper. I selve bruksprosessen m? relevante operat?rer ta fullt hensyn til temperatur, driftstrykk, vannutbytte, vannrensingseffekt og andre faktorer for ? maksimere effekten av ultrafiltreringsmembranteknologi, for ? realisere besparelse og resirkulering av vannressurser.
For tiden finnes det vanligvis to filtreringsmetoder i anvendelsen av ultrafiltreringsmembranteknologi: blindveisfiltrering og kryssstr?msfiltrering.
Blindveisfiltrering kalles ogs? fullfiltrering. N?r suspendert stoff, turbiditet eller kolloidinnhold i r?vann er lavt, for eksempel vann fra springen, grunnvann, overflatevann osv., eller det er strenge forbehandlingssystemer f?r ultrafiltrering, kan ultrafiltrering bruke full filtreringsmodus. Under full filtrering passerer alt vannet gjennom membranoverflaten og produseres vann, og alle forurensende stoffer fanges opp p? membranoverflaten. Vannet m? fjernes fra membrankomponentene gjennom regelmessig luftvasking, tilbakespyling og fremoverspyling, samt regelmessig kjemisk rengj?ring.
I tillegg til blindveisfiltrering er kryssstr?msfiltrering ogs? en relativt vanlig filtreringsmetode. N?r mengden suspendert materiale og turbiditet i r?vann er h?y, for eksempel i prosjekter for gjenbruk av gjenvunnet vann, brukes vanligvis kryssstr?msfiltreringsmodus. Under kryssstr?msfiltrering passerer en del av innl?psvannet gjennom membranoverflaten for ? bli vannproduksjon, og den andre delen slippes ut som konsentrert vann, eller settes under trykk igjen og returneres deretter til membranen i sirkulasjonsmodus. Kryssstr?msfiltrering f?r vannet til ? sirkulere kontinuerlig p? membranoverflaten. Vannhastigheten med h?y hastighet forhindrer opphopning av partikler p? membranoverflaten, reduserer p?virkningen av konsentrasjonspolarisering og lindrer rask tilsmussing av membranen.
Selv om ultrafiltreringsmembranteknologi har uforlignelige fordeler i bruksprosessen, betyr det ikke at bare ultrafiltreringsmembranteknologi kan brukes alene til ? rense forurenset vann i prosessen med behandling av forurensede vannressurser. N?r man st?r overfor problemet med behandling av forurensede vannressurser, kan relevant personell fors?ke ? kombinere ulike behandlingsteknologier p? en fleksibel m?te. For ? effektivt forbedre behandlingseffektiviteten til forurensede vannressurser, slik at kvaliteten p? vannressursene etter behandling kan garanteres effektivt.
P? grunn av ulike ?rsaker til vannforurensning er ikke alle forurensede vannressurser egnet for samme forurensningsbehandling. Personalet b?r forbedre rasjonaliteten i kombinasjonen av ultrafiltreringsmembranteknologi og velge den mest passende behandlingsmetoden for vannrensing. Bare p? denne m?ten, med forutsetningen om ? sikre effektiviteten av vannforurensningsbehandlingen, kan vannkvaliteten til det forurensede vannet forbedres ytterligere etter rensing.